Kvinner sin rett til lønna arbeid og annerkjening som verdiskaparar

Industriarbeidarar i Kina

Hva kjennetegner kvinners arbeidsliv i tekstilsektoren?

• Kvinners verdi som arbeidskraft avspeiles i deres lave lønn
• De betraktes som fleksibel arbeidskraft som kan ansettes ved behov og sies opp så snart ordrene svikter
• De får sjeldnere tilbud om kompetanseheving og forfremmelse enn sine mannlige kolleger
• De blir utsatt for tvungen graviditetstesting, får ikke betalt fødselspermisjon eller sies opp ved graviditet
• Seksuell trakassering fra kollegaer og overordnede er vanlig

Mange av de store fabrikkene i Kina ansetter nesten utelukkende kvinner fra landsbygda. Det har en rekke fordeler — sett fra ledelsen: Kvinnene er som regel svært unge, har lav utdannelse, de kommer fra samfunn hvor underdanighet er krevd av dem, og de mangler sosialt nettverk og et sted å bo der de får jobb. Klager på arbeidsforholdene møtes med trusler om tilbakesendelse til hjembyen, og utsikter for karriere er forsvinnende liten.

Selv en dårlig betalt fabrikkjobb i Kina kan likevel gi en mulighet til sosial og økonomisk selvstendighet for mange kvinner. Kampanjen støtter derfor kampen for å bedre forholdene ved tekstilfabrikkene, og for å gjøre kvinner mer aktive i fagforeninger. Dette bidrar til at kvinner oppnår større makt over eget liv. Det er et viktig skritt på veien til økt likestilling mellom kjønnene (FN Sambandet)

Arbeidsfordeling mellom menn og kvinner i Noreg 1900-1960 - ramme for arbeidsfordelinga (av Mariela Norheim)

For det fyrste handlar det mykje om kva førestillingar og forventningar som ligg til grunn for kvinner i relasjon til arbeid. Det var ikkje gitt at kvinner skulle ha lønna arbeid og kunne skape noko utanfor heimen. Ein kan kort (og litt enkelt) sei at kvinner stod for reproduksjon og menn for produksjon. Med denne førestillinga var det vanskeleg og litt for radikalt for både menn (og kvinner?)og sjå verdien av å gje kvinner mogleik til anna og meir leiande arbeid utanfor heimen enn kva dei fekk.
Kvinner var ikkje hovedforsørgarar og ”trong” ikkje ha ei leiande stilling, noko som kan spelast i lønna til menn som hadde same arbeid som kvinner. Menn fekk meir fordi dei hadde ein familie å forsørge og dei vart prioritert. Det var ikkje uvanleg at kvinner sine lønningar var halvparten av menn sine. (Tidlegare var ”inntekt” noko begge partar stod for, når det var eit sjølvbergingssamfunn i Noreg. Til dømes fiskar og jordbrukssamfunnet på vestlandet – der kvinna ofte stod for gardsdrifta aleine, medan mannen var ute og fiska over fleire månadar).

Å vere kvinne i industrien i Noreg:

* Menn engasjerte andre menn i/til jobb og ikkje kvinner
* Kvinner fekk born og måtte ta ansvar for dei og heimen (utan lønn)
* Menn hadde mogleik til å opparbeide seg fleire kvalifikasjonar (heimefrå) og vart meir attraktive i jobbsamanheng.
* Den fysiske styrken utgjer sjølvsagt forskjell, men ein kunne gå ut frå/forvente at kvinner i utgangspunktet (biologisk)ikkje kunne gjere det same arbeidet som menn like bra. Det å vere leiar for ein fabrikk til dømes.

Kring 21% av dei tilsette i industri var kvinner i Noreg på 1900 talet, medan det var 39% som kan plasserast innanfor kategorien personleg tenesteyting. (tenestejente til dømes) Kvinnene stod for mykje av grovarbeidet i fabrikken. Kvinnene var mellom 15 og 30 år når dei jobba (mellom konfirmasjon og ekteskap). I Kristiana var det fleire som sa opp i fabrikken etter dei gifta seg, medan det på vestlandet var meir vanleg å jobbe sjølv om dei var i ekteskap. (dømet er henta frå fabrikken i Ytre Arna) Sjølvsagt var det truleg fleire kvinner som hadde innverknad i arbeidssamanheng, men det var ikkje gitt til dei på formelt vis.

I våre dagar (2000-talet) antar ein ikkje at kvinner ikkje kan produsere/skape eller at menn ikkje kan gi god omsorg for born. Det var når ein fekk barnehage, og ikkje minst rettar for menn som var fedrar, at ein kunne ein byrje å tenke annleis kring arbeid for kvinner. (Det å ta seg av born er arbeid, men det er ikkje løna) I slutten av 1960 talet byrja kvinner (og menn) å kjempe for nye måtar å tenke familie på, noko som gjorde at politikken og forventninga kring løna arbeid for kvinner sakte byrja å endre seg. (Kjelde: "Med kjønnsperspektiv på Norsk historie" Cappelen forlag)